Historiske bilder fra Kvitingen
På bildet ser vi gårdstunet på Kvitingen gård. I bakgrunnen Kvitingsvatnet og Sotafossane. I dag har Kvitingsvatnet høyere vannstand og deler av området ned mot vannet er nå oversvømt. Foto: Bergens Elektrisitetsverk, siden BKK v/ Ingeniør Frank Dahl og Ingeniør Ingebrigt Lunde - foto mottatt via Samnanger Historielag.
Foto fra tunet til br.nr. 1 i Kvitingen, tatt av Fotoingeniør Hans Dahl. Bildet er trolig tatt i 1901, i samband med at et ingeniørkorps lå i oppmålingsleir i Hytta i Høysæterkvanndalen.
Tor Wold og Bernt Tysseland i Samnanger Historielag har følgende betraktninger om hvem dette kan være: Hvis vi nummererer dem fra venstre, kan vi ut frå folketellinga i 1901 og alderen på barna, tenke slik:
Aktuelle familier er:
Ut frå dette antar vi at:
Da er det usikkert kven nr 1 og 2 og 6 og 7 er. Viss 1 og to er Anna 47 år og Knutina 12 år, blir 6 og 7 Margareta 45 år og dattera som også heter Margreta på 11 år. Eller det kan være motsatt.
Sotafossane, Kvitingsvatnet, 1907. Foto: Bergens Elektrisitetsverk, siden BKK v/ Ingeniør Frank Dahl og Ingeniør Ingebrigt Lunde - mottatt via Samnanger Historielag.
Gråfjellet er tilsynelatende motivet i dette bildet fra 1916. Imidlertid ser vi tydelig kabelen til taubanen som gikk fra Kvitingen og til Svartevatnet. Vi kan også se det nedre tårnet, som holder vaieren til kabelbanen, nede ved Kvitingen. Denne vises også på bildet nedenfor. Til høyre på bildet kan skimtes gårdstunet på br.nr. 6. Foto: Bergens Elektrisitetsverk, siden BKK v/ Ingeniør Frank Dahl og Ingeniør Ingebrigt Lunde - mottatt via Samnanger Historielag.
Før taubanen kom, måtte alt bæres opp på ryggen. Bæring var bedre betalt enn annet arbeid, og arbeidsfolket ville heller ha bæring enn arbeid, som de sa. Det gikk mange bører med sand på ryggen fra Kvitingen til Svartevatnet. En kokeovn ble også bært opp. Det var det Peder Sæterhaug som stod for. Fra filmen "Straum til Bergen. - Kraftutbygginga i Samnanger 1909-1935." kan vi hente følgende sitat: «Det einaste han tok av, det var ringane. Då dei hadde han på vekta, så vog han 110 kg. Og de sa at han gjekk barbeint.»
Pålastingsstasjonen ved Kvitingen. Herfra gikk altså taubanen opp til Svartevatnet. Foto: Bergens Elektrisitetsverk, siden BKK v/ Ingeniør Frank Dahl og Ingeniør Ingebrigt Lunde - mottatt via Samnanger Historielag.
Video av pålastingsstasjonen ved Kvitingen, slik den så ut i 1916 og overgang tli slik den ser ut i april 2025. Bildet av i dag er forsøkt tatt omtrent fra samme posisjon som bildet fra 1916.
Foto 1916: Foto: Bergens Elektrisitetsverk, siden BKK v/ Ingeniør Frank Dahl og Ingeniør Ingebrigt Lunde - mottatt via Samnanger Historielag. Foto 2025 og video: Sølvi og Helge Søbstad
Strammestasjonen ved Sotabotnen, hvor da øyensynlig kabelen ble holdt passe stram. Foto: Bergens Elektrisitetsverk, siden BKK v/ Ingeniør Frank Dahl og Ingeniør Ingebrigt Lunde - mottatt via Samnanger Historielag.
"Endeholdeplassen." Avlastningsstasjonen ved Svartavatnet. Her ble da alt som kom opp med banen lastet av. All sement og sand til dammen var vel den største mengden som ble tauet opp. Kraft til banen kom fra en liten kraftstasjon nær gjennomslaget der de tappet ned vannet for å kunne lage dammen på tørt land. Foto: Bergens Elektrisitetsverk, siden BKK v/ Ingeniør Frank Dahl og Ingeniør Ingebrigt Lunde - mottatt via Samnanger Historielag.
Det var forbudt med persontransport på taubanen, men det skjedde likevel. En gang gikk det galt. 4 mann datt av, den ene - Nils Dyrhovden - "Sterke-Nils" - ble drept. Dette er godt gjenfortalt i filmen Samnanger Historielag laget i 2011 ved kraftverket sitt 100-års jubileum.
Tverlihytten, ved Kvanndalsvatnet. Foto: Bergens Elektrisitetsverk, siden BKK v/ Ingeniør Frank Dahl og Ingeniør Ingebrigt Lunde.
Bergen Elektrisitetsverk kjøpte i 1900 hytta i Tverrlia, som ble brukt som base for kartlegging av Samnangervassdraget.
I 1909 startet arbeidet med kraftutbyggingen, og i 1911 var kraftverket på Frøland ferdig. I årene fram til 1924 fortsatte arbeidet med å regulere vannet i Dukavatten og Svartavatn. Grønsdalen og Kvitingen kraftverk er bygget seinere.
En gang, trolig på 1980-tallet, under rydding på kraftstasjonen på Frøland, havnet bildene i en container på vei til Rådalen. Driftsingeniør Moe, sjefen på kraftstasjonen hentet dem egenhendig ut igjen. Ingen visste hvor de var blitt av, da Samnanger historielag klarte å oppspore dem i kjelleren hos BKK på Kokstad. Bergen byarkiv har scannet dem og stilt dem til disposisjon for fri bruk.
Blant historielaget sine medlemmer var det 5 personer som hadde spesiell kjennskap til kraftutbyggingen, og som påtok seg jobben å beskrive bildene. Flere av dem hadde foreldre eller besteforeldre som hadde deltatt i utbyggingen, og flere av dem hadde hele sitt arbeidsliv ved Bergen Lysverker i Samnanger. De 5 er: Henrik Brigtsen, Johannes Myren, Johannes Tysseland, Knut Langeland og Sven Arve Kleivane.
Karene som kartla området, her med landmålerutstyr og fiskestenger. Her er deltakerne navngitt, og vi kjenner igjen Serg. Strømmen fra dette bildet, på det bildet der de trekker båten opp til Kvitingsvatnet, se lenger oppe på siden. Ellers er Nils Grønsdal, Nils Steinhushaugen, Johannes Kvittingen og Martin Steinhushaugen lokale karer. (Trolig er de også med og trekker båten). Ingeniør Lunde er fotografen (trolig selvutløser).
Arbeidsfolk og en robåt, 1901. På båtbildet ser det ut til at sersjanten har fått seg et knippe med fin ørret. I bakgrunnen Kvitingsvatnet, hvor vi ser Sotafossane i bak til høyre. Foto: Bergens Elektrisitetsverk, siden BKK v/ Ingeniør Frank Dahl og Ingeniør Ingebrigt Lunde - mottatt via Samnanger Historielag.
Bildet av brakka i Sotabotn. Dette har Sven Arve Kleivane beskrevet slik:
Fotografen vert ønskt velkommen av kokka, som står i døra i brakka i Sotabotnen ein seinsommar dag i 1916. Han har nett slept laus to hestar, som går å beita bak brakka. Telefonlinje til det moderne damanlegget, som er under oppstart ved Svartavatnet, er etablert. Foto: Bergens Elektrisitetsverk, siden BKK v/ Ingeniør Frank Dahl og Ingeniør Ingebrigt Lunde - mottatt via Samnanger Historielag.
Video av brakka i Sotabotn, slik den så ut i 1916 og overgang tli slik den ser ut i februar 2025. Bildet av dagens brakke er tatt omtrent fra samme posisjon som bildet fra 1916. Menneskene som levde den gang er borte, men sporene etter dem finnes fortsatt.
Foto 1916: Foto: Bergens Elektrisitetsverk, siden BKK v/ Ingeniør Frank Dahl og Ingeniør Ingebrigt Lunde - mottatt via Samnanger Historielag. Foto 2025 og video: Sølvi og Helge Søbstad
I samarbeid med Samnanger Historielag skal vi få på plass flere spennende historiske bilder etter hvert. På forsiden finner du link til Samnanger Historielag sin hjemmeside og Facebook side.